Hva kan du gjøre?

Det er ingen fasit på hvordan du kan bli frisk, mange veier fører frem. De første viktige skrittene er å erkjenne at du har en spiseforstyrrelse og at du ønsker å gjøre noe med det.

De fleste av oss ønsker å klare oss alene, også på veien ut av spiseforstyrrelsen. Det er en lang og ofte tøff vei å gå, og det er ingen skam å ta i bruk hjelp. Spiseforstyrrelser går sjelden over av seg selv. Mange har nytte av selvhjelpstilbud i regi av IKS, og de aller fleste trenger også profesjonell hjelp.

Det vanligste er å gå via fastlegen, som kan henvise deg videre til f.eks. psykiatrisk poliklinikk, psykolog, psykiater, psykomotorisk fysioterapeut eller ernæringsfysiolog. Uten henvisning fra legen vil behandling ofte bli dyrere. Ungdom kan gjerne bruke helsesøster på skolen eller helsestasjon for ungdom som første hjelpeinstans.

Mange kvier seg for å fortelle legen om problemene. Fremfor alt vil ofte skam- og skyldfølelsen overskygge at en har behov for hjelp. I tillegg er de redde for ikke å bli tatt på alvor, for at legen ikke skal forstå. Det er viktig at du ikke pynter på situasjonen, men er ærlig mot deg selv og den som skal hjelpe deg. Hvis du likevel opplever at legen ikke tar deg alvorlig, ikke gi deg, oppsøk en annen.

Det er mange som opplever å bli satt på venteliste, noe som er frustrerende når du er motivert for behandling. Det kan gjøre det lettere i ventetiden dersom du finner noen du kan snakke med, enten det er legen din eller noen andre. Det er også mulig å ringe IKS for støtte, eller delta på noen av våre aktiviteter.

Når en endelig begynner i behandling, håper en at alt snart skal bli bedre. På sikt stemmer dette, men mange som opplever en forverring i en periode. Endelig tar du frem følelser og tanker du har prøvd å fortrenge. Noen er også litt redde for at endringer skal skje. Det er viktig at du åpner deg nok og gir behandleren en ordentlig sjanse til å hjelpe. Ærlighet både overfor deg selv og behandleren er viktig for at du skal få riktig og god nok hjelp.

Du bør være forberedt på at det å arbeide seg ut av en spiseforstyrrelse krever energi, skaper reaksjoner og trenger mye av din tid. Det har tatt tid å komme dit du er i dag, så du trenger også tid til å bli kvitt problemene. Tenk hvor mye overskudd du får til å leve og kose deg med andre ting når du igjen får et avslappet forhold til mat, kropp og vekt.

Selv om det for de fleste er nødvendig med profesjonell hjelp, må du likevel gjøre den største jobben selv. Behandlere, pårørende og f.eks. IKS er viktige støttespillere på veien, men skrittene må du gå selv!